Manic monday

Man kan si mye galt om mandager, men når arbeidsdagen er over, middagen fortært og barna har fått sitt av hjelp. Så kommer god biten for uka. Da er det og løpe opp til Smestad (bakkekroen) for og være der klokken 20:00. Der møtes det som av noen kalles de gale treningscamperene.
Slik var det også denne mandagen. Vi var to (Stian og meg)som møtte opp der og løp oppvarmingen opp til gressbanen, der møtte vi Marius. Før vi startet på bakke intervallene opp til det forgjettede tryvannstårnet.

er selvsagt lys i tårnet når vi kommer opp

 Normalt kjører vi 6 x 5 med 2 minutters gå pause opp, den siste er bonus så den er litt lenger. Merket allerede etter første intervall at vi kom til og kom til og komme lenger opp en vi pleier. Når vi passerte holmenkollen så vi den var lyssatt i rosa for og markere rosa sløyfe aksjonen i oktober.

 Bena var gode nesten hele veien, kjente den siste normale intervallen ble litt tung men kom oss så langt opp at vi startet den siste intervallen ca midt på øvreseter tjern. Så ble ikke så lang bonus, men den var likevel like tung som den pleier. Men det er når det er tungt det virker. Ned løp vi som vanlig lett nedover denne gangen ned til frognerseteren og videre ned Heftybakken der det var godt opplyst, så ble det følge veien ned til utgangspunktet. når jeg skilte lag med Stian sa jeg at jeg skulle løpe helt hjem også, men måtte gi opp når jeg kom til Majorstua, da viste Garmin at jeg hadde løpt 18,7 km burde holdt lenger men bena var myeee tyngre enn etter skogsmaraton i sommer.